Norges kulturminister er ideologisk forankret i islam

Er det mulig å være nazist og samtidig motstander av Hitler, eller kommunist og uten å blunke forsvare privatkapitalismen? Jo, det er visst mulig, for Arbeiderpartiets kulturminister, norskpakistaneren Hadia Tajik, (bildet) erklærer seg nok en gang i NRK som muhammedaner – samtidig som hun opphøyer og beundrer vestlige verdier – som hennes meningsfeller innen muhammedanismen bekjemper! Ministeren ble like før jul invitert til mikrofonen av ledelsen i radioens NRK P2 – der hun i en times program i fri utfoldelse – men samtidig i kryptisk fortielse – snakket varmt om kunst, kultur og ytringsfrihet. Statsråden tok avstand fra sensur og undertrykking av kontroversiell kunst. Tajik klemte imidlertid til med denne formuleringen: «Jeg er muslim.» Kulturministeren var fullstendig taus om islams utallige overgrep nettopp overfor kunst og kultur, mens hun uhemmet gikk til angrep på sikhene som hindret en teateroppsetting i England. Her var ingen som gikk denne politikeren nærmere på klingen. Journalistene i NRK-huset på Marienlyst befinner seg i den sosialdemokratiske folden – som logrende førerhunder for den blinde politiske multikulturalisme.

Aftenposten fordømmer de som fronter avisens mening

Brunskjorter var kallenavn på Sturmabteilung (
SA), de paramilitære «stormtroppavdelingene» til det tyske nasjonalsosialistiske parti som med vold og terror brøt ned det tyske demokratiet i 1930-årene, men verken Aftenposten eller andre aviser slo alarm. Alle «de kloke» forsikret oss om som tilhørte «allmuen» – at SA var bare en liten ufarlig avdeling som ikke hadde noe med nasjonalsosialismen å gjøre og som opererte på egen hånd. Aftenposten brukte lørdag 15. desember prisverdig seks sider for å informere om islamske ekstremister - vår tids «brunskjorter». Men på samme måte som avisen i 1930-årene førte sine lesere bak lyset – skjer det samme i vår tid. Redaktør Harald Stanghelle lar oss forstå at de islamske ekstremistene har intet med islam å gjøre. Stakkarslige Aftenposten viker unna. Redaksjonsledelsen vet at de islamske ekstremisters inspirasjonskilde og lærebok er Koranen. Redaktøren vegrer seg og tør åpenbart ikke å ta konsekvensene av sin egen visdom. Han skrev nemlig en gang fritt sitert: «Det finnes epoker i en nasjons liv da konfrontasjon er forutsetning for en ærlig dialog». Aftenposten vil ikke, kan ikke, tør ikke ta denne konfrontasjonen – enda situasjonen er overmoden.

Sider