Den 16. januar 1979 var de samlet til demonstrasjon på Universitetsplassen i Oslo – de var der «alle de kloke»: Tidligere justisminister Odd Einar Dørum, journalist i VG Erling Bø, odelstingspresident Jacob Aano, AKP (m-l)-leder Finn Sjue og mange flere fra den politiske venstreside. De krevde at Vietnams frigjøringshær skulle trekkes ut av Kampuchea, slik at Pol Pot kunne fortsette folkemordet. Med bl. a. kjøttøkser ble 1,7 mill. mennesker bokstavelig talt hakket ihjel. Titusener nordmenn støttet Stalin-regimet som drepte 30 millioner mennesker. Einar Gerhardsens sa i sin Kråkerøy-tale 29. februar 1948 at kommunismen er en fiende av «det norske folkets frihet og demokrati». Hundretusen nordmenn gikk i tyskernes tjeneste. Etter krigen ble 50.000 straffet for landssvik. De hadde støttet nasjonalsosialismen og Hitlers krigsvanvidd som tok livet av 25 millioner mennesker (militære tap  totalt 72 mill.) Regjeringen, Stortinget, akademia, kulturlivet, Kirken, Ola og Kari støtter i vår tid et regime som i løpet av snart 1400 år har overfalt, myrdet og drept anslagsvis 270 millioner mennesker. Grusomhetene bare fortsetter. Over tre kontinenter har «de troende» som fronter «fredens religion» begått folkemord og massakrer med overfall, halshugging, vold og plyndring. Islam er skyldig i 90 prosent av verdens blodige kriger. I vårt land var der mange medløpere som støttet Adolf Hitler, Josef Stalin og Pol Pot, men det blir paranteser i forhold til at det norske folk lar seg forlede til å støtte et islamsk diktatur – som uten sammenligning med kommunismen og nazismen – er den største katastrofe og tragedie for menneskeheten. Er de som forsvarer islam av samme støpning som de som forsvarte nasjonalsosialismen, kommunismen og Pol Pot? Gjør våre politikere seg skyldige i Norgeshistoriens største og verste politiske feilvurdering?