I de muslimske stater er det Allah, profeten, mullaene og imamene som styrer det politiske liv. Går man noen hundre år tilbake i Norgeshistorien, vil man se hvordan det religiøse ”forstanderskap” hadde den totale politiske makt. Et aspekt er også at pavemakten var overordnet konge og keiser – ingen konge kunne krones uten pavens godkjennelse.

Etter som folkeopplysningen økte, og som følge av at presteskapet på religiøst grunnlag påla menneskene de mest horrible forordninger, for derved å øke egen maktposisjon, tok folket til motmæle.